søndag 3. oktober 2010

Soppsesongen over

Nå er soppsesongen så godt som over her i traktene. Forrige søndag fant jeg noen kantareller, mye traktkantarell og litt fåresopp ved Sollihøgda, nok til noen liter deilig soppsuppe. I uka som var kom nattefrosten, men jeg kikker fortsatt etter sopp på de daglige turene, men det er ikke noe nytt. Det må i tilfelle bli å jakte på noen traktkantareller, eller bruke av lageret i fryseren eller de tørkede traktkantarellene. Eller vi må dra til mildere strøk hvor det ennå ikke har vært frost.

Tenkte å oppsummere sopperfaringene med hvilke sopper jeg kan, mange er nye for meg denne sesongen:
  • Kantareller - de gule som lyser opp i skogen, enorme mengder i år, men dra ut i skogrike områder hvor det ikke er så mye folk. Det er litt stusselig å plukke bittesmå kantareller hvor mange har vært før deg etter å ha funnet mengder i grisgrendte strøk.
  • Fåresopp - denne monner i nettet (jeg bruker ikke kurv) og er god, fåresopprisotto er ikke å forakte.
  • Piggsopp - foretrekker den lyse, men har plukket mer av den rødgule i år, og den har vært fin. Har også sett et stort parti av en mørkere piggsopp, kanskje granskjellpiggsopp, men den fristet ikke.
  • Traktkantarell - en takknemlig sopp når du først finner den, for det er jo mengder. God sprøstekt, god i suppa, fin å tørke, men jeg har ikke begynt å bruke den tørkede ennå - julepresanger kanskje?
  • Kremler - en nyvinning for meg i år, men sesongen virket noe kort eller så var det jeg som lærte denne litt for sent. Takk til soppkontrollør Oliver på Bærums Verk som forklarte hvordan sjekke vi skulle sjekke kremlene. Er det kremle - ja, stikk tunga borti, stikker det - kast den, mild - ta en liten bit (husk å spytte ut), fortsatt mild - kremlen er mat :-). Kremlene vil jeg gjerne utforske mer. Fant et fint sted med sildekremler blant annet, men noen hadde vært der allerede da kom tilbake med kunnskapen. Storkremle og gulrød kremle er ok, men de blir lett markspiste.
  • Steinsopp!!! - Steinsopp er lykken hvis de er unge og friske, og jeg har faktisk funnet noen fine i høst. Den første jeg så "live" plukket vi på turveien. Jeg gleder meg til det kommer et steinsoppår. Steinsopprisotto!
  • Matblekksopp - endelig fant jeg noen eksemplarer på plenen utenfor skolen. Morsom sopp å plukke i mer hjemlige omgivelser. Gjør lite av seg i matretten ved siden av andre sopper med mer tyggemotstand.
  • Sjampinjong - var så heldig å finne disse på en søndag og kunne dra rett til soppkontrollen for å konstatere at jeg hadde rett i mine mistanker. En liten type og en stooor type - kongesjampinjong. Disse er sjeldne, men nå vet jeg hvor jeg må følge godt med.
  • Sandsopp - fant mitt første eksemplar av denne rørsoppen på soppkurset. Etter det har jeg funnet flere, men veldig få spiselige.
  • Lerkesopp - rørsopp som vokser under lerketrær. Gule i kjøttet som sandsopp, men har ring, og blir lett markspist. Jeg vet egentlig ikke hvordan sandsopp og lerkesopp smaker for de ble blandet med annen sopp.
  • Sleipsopp - har funnet noen eksemplarer av denne, men har ikke spist den.
  • Rimsopp - denne har jeg også funnet, men bare noen få fine eksemplarer og har ikke smakt den alene. Jeg synes denne skivesoppen er innbydende.
  • Granmatriske - har funnet flere av disse soppene, men de blir også veldig fort markspiste.
  • Melsopp - denne kjenner jeg ikke godt nok, har sett den på kurset og er ganske sikker på at jeg fant et par fine eksemplarer på en av soppturene, men da var det langt unna soppkontrollen.
Jeg tror det er de matsoppene jeg nå kjenner. Jeg gleder meg allerede til neste soppsesong. Det er noe fascinerende ved disse vekstene som ikke har klorofyll og er så mangfoldige. Men jeg har en regel - jeg spiser ikke sopp jeg ikke er helt sikker på. De aller fleste soppene har jeg først sett "live" sammen med noen som virkelig kan dem, enten en venn, på kurs og ikke minst på soppkontrollen. Hurra for soppkontrollen!